Lenge siden sist. Tenker hver dag at nå må jeg oppdatere litt for de som sitter å leser her, vist det er noen, tar mange bilder, mange ideer om hva jeg skal skrive om, men når alt kommer til alt så klarer jeg det ikke. Så derfor får jeg prøve litt nå.
Igår hadde jeg min første dag på jobb etter 3månder, var ikke helt klar for det, men det gikk greit. Har vært sykmeldt 100% pga utbrenthet og finner ikke energi noen plass, ser at huset ser ut som ett dass til tider, og vet at jeg må rydde og vaske, men jeg finner ikke energien til å gjøre det. Noen sier at det er bare å ta seg sammen og gjøre det, men når man har havnet så langt nedi kjelleren så er ikke alt så enkelt og hver minste ting krever mye energi og til slutt går det tomt. Noen morgener har jeg mest lyst til å dra dyne over hodet og bare glemme alt, bare være meg, men virkeligheten er der, har ei fantastisk datter og en kjæreste som trenger meg. Så selv om jeg ikke vet hvordan jeg skal få dagen til å fungere så tar jeg meg sammen, står opp og prøver å fungere i hverdagen selv om de fleste dager går det på autopilot.
Føler meg som verdens dårligste mor og at jeg ikke duger til noe, men jeg prøver så godt jeg kan, og jeg har så lyst til å komme meg tilbake til den jeg en gang var. Har på en måte mistet meg selv de siste årene, lever i min trygge boble, men bobla har sprukket og virkeligheten har kommet. Selv om min verden har stått stille en stund, har verden rundt meg gått videre, og ting tar tid. Hvem er jeg egentlig? Hvem er Marianne? Inni meg er jeg fortsatt 16år gamle Marianne som elsker å danse, være sammen med venninnene sine, maange jentekvelder, overnattinger, bakedager hos Ida Marie, dra på Retiro meg Live og Randi osv, sydentur sammen med Katrine og Karoline. Jeg har fortsatt lyst til det, ønsker å leve livet mitt om igjen, men verden har gått videre. Randi, Karoline og Katrine reiste til USA, Live, Ida Marie og Andrine reiste på folkehøyskole og jeg flyttet til Gossen. Usa var min store drøm helt siden jeg var liten og tante Grete og onkel Jochen hadde vært i Florida og besøkt søskenbarnet mitt og vært i Disneyworld. De hadde tatt med seg servietter og poser med Mikke mus på og jeg fikk se video som de hadde filmet av kveldsparaden. Det var helt fantastisk, og siden da har det vært min drøm. Min store drøm, som jeg fortsatt drømmer om. Jeg skulle dra til USA etter vgs, jobbe hos Disney World, oppleve alt, men det var Randi som dro dit og jeg var en stor smule missunnelig. Men jeg var gravid og hadde et nytt liv og tenke på. Ikke missforstå meg, å få Alexandra er det beste som har skjedd meg, men det var så mye mer jeg hadde lyst til å gjøre, hadde så mange planer. Så når Alexandra blir stor skal vi dra til USA, det er målet nå. Jeg må sette mål i livet mitt og prøve å nå dem, jeg skal nå dem. Jeg ønsker å finne en balanse om hvordan jeg kan være en super mamma, en god venninne og en kjæreste. Få kontroll på livet, ta vare på mine interesser. Vennene mine betyr mye for meg, men jeg mistet så mye kontakt da jeg flyttet fra Molde, noe som gnager meg enda.
Det er mye mer jeg kunne ha skreve om hvordan jeg har det, men er ikke alt jeg kan legge ut her heller.. Dette ble et litt langt innlegg, men har ihvertfall fått forklart litt.
